Et (u)vanlig syn

I går opplevde jeg noe litt uvanlig! Dere som har vært her på besøk, og/eller har fulgt med på bloggen min, vet jo at vi på godværsdager kan se Afrika. Vanligvis kan man se Marokko tydeligst hvis man passerer Gibraltar, og kjører mot Tarifa. Slik som her, på bildet av Silje, Cathrine og meg fra i fjor sommer.

Man kan også se Afrika i det fjerne her i Marbella, sammen med Gibraltarklippen. Men det er på godværsdager. Anyway, poenget er at i går kunne man se Afrika langs hele horisonten, og ifølge min venninne som har bodd her i 10 år er dette et ekstremt sjeldent syn! Det var altså skikkelig godt og klart vær. Ganske fascinerende! Bildene under er fra Benalmádena, tatt med mitt ikke altfor gode digitalkamera. Selvfølgelig så det bedre ut i virkeligheten... :)

Mange vil kanskje rynke på nesa og tenke "what's the big fuss?!" - vi lever tross alt i en verden med finanskrise og kriger og andre kjipe ting. Men jeg synes nå det var litt morsomt å kunne se Afrika så tydelig nesten helt til Málaga.

I Málaga var det som vanlig fine blomster, masse julelys, en fin julekrybbe, og mange shoppingglade mennesker! Både min venninne og jeg fikk begynt julegavehandelen, inkludert noen julegaver til oss selv - because we deserve it. Det ble også tid til god mat og god drikke. Og fordelen med å ha venner som har bodd her lenge er at de kjenner alle slags rare steder. Blant annet dro vi til det som visstnok er Málagas eldste tapas-bar, fra 1840. Alle stod og spiste ved bardisken, og det var vin i ulik smak der. Vi drakk en søt vin som smakte nesten som sherry.

Her tappes vin i en kundes medbrakte flaske. Et interessant fenomen!! Utvalget av mat var ikke så stort, men det var typisk spansk tapas, som funker som en slags appetizer; diverse sjømat. Hvem ville ha trodd at unge Raustøl frivillig kunne spise ansjos til lunsj?

Ellers slutter jeg ikke å bli fascinert av at det faktisk vokser appelsiner og sitroner på trær her i dette rare og fine landet mitt!

To høydepunkt

For tredje år på rad var det duket for julekonsert på Aloha nestsiste skoledag, altså torsdag forrige uke. Det er mange talentfulle elever, og jeg tror nok høydepunktet for meg var denne sangen, fremført av en kjempeflink trommeslager:

I går hadde vi første julekonsert med Collegium Musicum. Koret sleit litt noen steder, men orkesteret var kjempeflott, og sopransolisten Alinka Kozári sang opp til den høye D så klokkeklart og vakkert at man skulle tro englene sang med henne! Det som ga meg mest julestemning var nok derimot da vi sang denne sangen som ekstranummer:

Jeg synes spesielt trompetene på slutten gir skikkelig god julestemning! I kveld skal vi synge enda bedre når konserten skal repeteres i Marbella, i den store kirken på Plaza de los Naranjos, for de av dere som er lokalkjente. Mange venner kommer dit for å høre på, og etterpå er det ut på tapasbar. Klikk her hvis du vil lese litt om konserten vår på korets hjemmesider.

Takk

I dag er jeg takknemlig for alle tingene som er på dette bildet, og litt til:

- prinsessejulekalender (rosa) som kom i posten fra fadderbarnet mitt Sunniva!
- julekort med gode ord fra fru Long med fam.
- julegave fra verdens beste Head of Department Fiona samt julestjerna jeg fikk fra henne i fjor, fra V & A Museum i London
- julekort fra vinklubbvennen min tante Marit
- julegave fra gode Elaine
- jalla-juletreet mitt som blinker fint!
- koselig julekort fra bestemor, med bilde av oss to fra i sommer da vi var på vift i Hønefoss
- sjokolade ("SMIL") og avisartikkel om finanskrisa i Spania fra mine kjære foreldre
- julekalenderen som takk for innsatsen i Liv & Røre på El Campanario
- rødvin

Kan også konstatere at 14 julekalendersjokolader på rappen fra den rosa julekalenderen ikke var noen god idé ...

Ut på tur

Jeg satt på balkongen i bikini og solte meg da meldingen kom fra min venn Pilar. Hadde prøvd å gire meg opp til å dra på julegaveshopping, men overfylte søndagsåpne kjøpesentre var jo ikke det som fristet aller mest. Så svaret til Pilar var ja.

Og det ble en fantastisk bra tur langs strandpromenaden (el paseo marítimo). Vi gikk fra Marbella til Puerto Banús i strålende sol. Og skravla gikk i ett! Pilar på engelsk, og jeg på spansk. Og se for en vakker dag det var!!

Dette bildet minner meg om the Great Gatsby-filmen fra 70-tallet. Fascinerende! 

Da vi kom fram til Puerto Banús synes vi at vi fortjente et godt måltid på en nyåpnet restaurant, El Mexicano Banús. Strålende service, kjempegod mat og drikke, og god musikk!

Julestjerna kom til meg

Det er krise i landet, noe som blant annet kan ses på mørklagte veier (null gatebelysning), nedlagte butikker og tomme restauranter. Men egentlig merker vi ikke så mye til krisa. Tror dere hjemme i Norge er mer oppdatert på finanskrisa enn meg som bor her nede. Og det er fordi jeg bor i Little Britain, eller ihvertfall føles det av og til sånn.

Dette er min første jul hvor jeg bor inne i Marbella sentrum, og jeg har allerede merket meg hvordan alle julekrybbene og juledekorasjonene er satt opp. Over alt. Med heftig belysning. Dét har de råd til! :) Og noe som er veldig fint er at de har plantet knallrøde julestjerner i hver eneste rundkjøring og ellers rundt omkring i byen. Morsomt!

Jeg har skrevet om spanske juletradisjoner i dette blogginnlegget fra januar i år, og må jo si at jeg fortsatt blir fascinert av de svære julekrybbene de setter opp over alt. Her ser dere bilde av Elaine og meg ved krybben utenfor kirken ved appelsinlunden i Marbella på søndag.

På kvelden er det full juletrebelysning på hele gjengen i krybben. Legg merke til appelsintrærne i bakgrunnen.

Lurer på om han er kilen? :)

Synes jo også det er morsomt hvor detaljert de lager julekrybbeutstillingene sine. Denne er fra inne Iglesia de la Encarnación. Legg merke til grønnsakene og hønene.

Ellers så har jeg fått en god forsmak på jule allerede. Har allerde sunget med skolekoret på Aloha ved to forskjellige julebasarer. Skolens julebasar ble også arrangert samme dag som julebasaren i sjømannskirka, så jeg fikk virkelig svingt dirigentarmene mine den helgen. Bilder av alt dette kan jeg naturlig nok ikke legge ut pga. barna. Men her er Lena og Trond som begge jobber i sjømannskirka på den berømte julebasarlørdagen. Og et bilde av Reidun og meg også. Tenk at det bor brumunddøler i Fuengirola!!

Det var ganske så forskjellig kultur på de tre julebasarene. Den ene var arrangert av en charity organization, og mange av Aloha-mødrene sto der og solgte diverse. Julebasaren på Aloha arrangeres av foreldrene, og der kan man vinne vinflasker! Jeg kjøpte 6 lodd og vant 3 flasker. Den skandinaviske boden solgte kun gløgg med alkohol (kjipt for de som skal kjøre) og det ryktes at noen fikk litt for meget at drikke ...

Midt oppi alle juletingene og andre "Ung på Solkysten"-samling hadde jeg også besøk av Kari. Her koste vi oss oppe i Mijas Pueblo etter endt 'juling' på den berømte julelørdagen.

Juletreet i sjømannskirka ble også tent i løpet av helga, men med alt sol-lyset så var det jammen ikke så lett å se juletrelysene. He he.

Du kan lese om julekonserten i sjømannskirken og kikke litt på noen bilder fra den fine kvelden her, på deres egne hjemmesider.

Ellers er jeg jo veldig glad for vennene fra det norske miljøet her nede. Trodde aldri jeg skulle henge med nordmenn og bli en skikkelig expat, men en del av meg liker jo å snakke litt norsk også. Her er Lena, Helene, Vera og meg fra en gang tidligere i høst da vi var ute og danset i Fuengirola. Morsomt med liflige salsarytmer for de nordiske hoftene! :)

Vi hadde jo med oss noen mannfolk også, og de gjorde som mannfolk seg hør og bør; de passet veskene våre! Sånn skal det være, he he.

 I høst har jeg også vært med i gruppa med det litt suspekte navnet 'The Swingers'. Disse folka er venner av meg fra det store koret i Fuengirola. Vi hadde konsert i oktober. Morsomt og annerledes.Om litt over en uke er det to konserter med det store koret (Collegium Musicum) i Marbella og Benalmádena. Her er konsertplakaten, just for fun.Velkommen på konsert!

Forrige uke var den store deadline-dagen! Jeg måtte skrive 135 rapporter (jeg underviser nemlig 135 elever) og gi alle elevene to karakterer; en i Attainment og en i Effort. I tillegg måtte vi lage ferdig alle planene for neste halvår. Da var det deilig å vite at Elaine og jeg hadde booket helg på spa-hotell i Estepona for å feire at vi var ferdig med alt dette! Vi nøt luksusen og all behandlingen! Og det var jo ganske så lurt å gi hverandre dette i julegave, men faktisk før jul, for nå trengte vi det virkelig!

Slik så vi ut med en gang vi kom fram til hotellet og hadde hoppet vilt i sengene. Da kan dere jo bare tenke hvor avslappede vi var etter massasje, thermal spa, happy hour i baren, nydelig thai-mat i restauranten (ja, vi var de eneste gjestene der -- kanskje et tegn på finanskrise?!) og etter frokosten på søndag la vi oss ute ved svømmebassenget og solte oss. Herlig liv!!!

På vår spasertur langs el paseo maritimo i Marbella på søndag ettermiddag var det knallsol og skikkelig bra vær! Faktisk kunne vi se Afrika. Ta en ekstra kikk på bildet her: 

Kan du se Marokko ved øverste venstre palmeblad, og Gibraltar litt til høyre? Sprøtt å tenke på hvor jeg bor. (Ja, jeg vet jeg sier dette til det kjedsommelige.)

Er egentlig masse mer jeg ville fortelle også, men poenget var jo å si at julepynten har kommet fram i rundkjøringene og på hvert et torg. På p-plassen i komplekset her jeg bor står det et grusomt lysshow i en liten palme eller noe. Jada! Det er ikke alle som har stil. Jeg har også satt fram det lille jeg har av julepynt her i Spania. Blinkende jalla-juletre som du kan lese om her, julestrømpe, og rød jule-elg. Herlig!

I morgen, derimot, er det denne kjekke karen sin store dag! Da blir min skjønne, lille, store, herlige, sjarmerende nevø Sivert 4 år!

Her i Spania er det fridag i morgen hvilket betyr at jeg skal sove lenge. Deilig! Deretter blir det tur til Málaga med Lena og Helene. Koselig! Vi hadde også fri i går. Deiiiiilig! Kort uke passer perfekt nå på tampen av semesteret!

Da er det på tide å avslutte dette blogginnlegget som ser ut til å ha blitt en liten mini-dagbok.

Vakkert

Fra stranda i Marbella, en ettermiddag forrige uke. Jeg klarte å fange sola rett før den gikk ned.

Ambisiøst

To what extent skal man stole på datamaskiner og hva de forteller deg? 


Som noen kanskje husker tok jeg min første eksamen i spansk for et år siden, på nivå A1. Min dagen-derpå beskrivelse av A1 kan leses i detalj i dette blogginnlegget, og jeg må jo ærlig innrømme at alt jeg sier der stemmer. Resultatet ble fantastisk, og jeg synes nesten det er litt blærete å se nå hvordan jeg har skrytt av resultatet mitt i dette innlegget.

I går var det derimot dagen for neste spanskeksamen, og unge Raustøl gjorde ikke det som ville ha vært naturlig; nemlig å ta eksamen på neste nivå (A2). (Tatt i betraktning at jeg ikke har hatt en eneste spansktime siden april.) Neida, etter å ha tatt en nivå-test på nettet for en måned siden der "the computer says you are on level B1" så var jeg full av pågangsmot og meldte meg opp til eksamen i dette nivået. Altså nivå B1. Jeg hoppet over et nivå, og var full av pågangsmot!!!

Dessverre varte ikke entusiasmen så lenge, og jeg klarte ikke helt å motivere meg for å studere verbene i konjunktiv og subjunktiv, men tentke at går det, så går det. Resultatet ble at jeg følte meg slik dere ser på bildet etter å ha gjort eksamen i reading comprehension, writing, listening og grammar/vocabulary.

Huff da. Men det må jo påpekes at the writing gikk ganske bra, og jeg fikk temaer jeg hadde mye vokabular og der jeg kunne holde meg i the present tense. Resten gikk rett vest. Så lykken var stor da muntlig eksamen gikk som en drøm!! Lykkeliga gatan! :) Kan du se forskjellen på de to bildene? He he.

Hurra hurra hurra! Ironisk nok hadde jeg grudd meg mest til writing og oral exam, og hva skjer? Det er de eneste to eksamnene jeg er sikker på at jeg besto. Min kollega Ruth hadde det på samme måten, enda hun tok eksamen på nivå C2. (Flinke jenta!)

En annen morsom ting er jo at selv når man er i Málaga for å ta eksamen så må man forholde seg til Aloha. Det viste seg at en elev også skulle ta spanskeksamen denne dagen, og skravla gikk på oss alle (inkludert hennes mor) da vi ventet på å bli ropt inn til muntlig eksamen. Koselig, og vi fikk jo ihvertfall helt andre ting å tenke på enn eksamen. Siden jeg må ta opp denne eksamen igjen i mai 2012 så er jeg takknemlig for at Aloha betalte min exam fee. Takk!

Det er også ganske morsomt (dog utfordrende) å putte seg selv i en situasjon der man plutselig er på andre siden av bordet, altså "lærer blir elev". Eller "eksaminator blir kandidat". Jeg er jo muntlig eksamanitor for tilsvarende eksamener i engelsk (de såkalte Cambridge exams) på nivå A1, A2 og B1, og har god oversikt over hva som kreves av eksamanitor og av de som arrangerer eksamen. Etter to av eksamnene var unnagjort i går morges kom en av the supervisors og spurte meg hvordan det gikk. Jeg påpekte at det manglet klokke i klasserommet (obligatorisk!) og at eksamensvaktene satt og skravlet -- noe som var ganske forstyrrende. Han fikset det med en gang, men dessverre kom han inn i klasserommet under lytteprøven (nok en feil, ingen har lov til å gå inn/ut av rommet under en lytteprøve) og sørget ihvertfall for at jeg mistet konsentrasjonen. Jada! I Ruth sitt eksamensrom hadde eksaminator plutselig forlatt rommet (fy-fy!), og ikke minst så hadde de fått 10 min. for lite til den ene prøven. Jada! Vi får se om vi skriver brevet eller ikke. 

Nå er jeg ihvertfall lykkelig for at det er over, og for at jeg kan konsentrere meg om den vanvittige mengden med papirarbeid (planer, dokumentasjon, rapporter) som må produseres de neste to ukene. Eksamen er unnagjort og det er out of my hands.

Hva har jeg lært av dette? Å være litt mer realistisk. Når det kreves at man kan bruke verbene i konjunktiv, subjunktiv og the future, så burde jeg nok ikke ha meldt meg opp til eksamen uten å vite at jeg hadde motivasjonen som trengtes til å gjøre det.

Pop-Poppy-Poppies

Vet du hva poppies er? Har du kanskje sett folk i Norge gå rundt med denne blomsten på jakkeslaget? Eller skjer det bare her i Spania, og selvfølgelig i Storbritannia?

Siden jeg jobber på en veldig britisk skole og til tider føler meg ganske omringet av britisk kultur så tenkte jeg at jeg ville fortelle dere litt om disse valmuene som du får kjøpt overalt hvor det ferdes briter her nede, og som de er veldig stolte av. Man bruker de slik nordmenn bruker 17. mai-sløyfer, og poenget er å minnes alle falne soldater siden 1. verdenskrig. Så det er vel ingen overraskelse at mange av mine kolleger har gjort som den britiske kongefamilen (og den ukjente mannen på Camillas høyre side) og båret en poppy på jakkeslaget.

I dag er det 93 år siden fredsavtalen for 1. verdenskrig ble signert. Og Dagbladet skriver litt om det i denne artikkelen. Da passer det jo bra at jeg underviser om how Americans are influenced by war i avgangasklassen min nå. Vi leser en bok fra Vietnamkrigen, krigsdikt, og holder for øyeblikket på å se en dokumentar om amerikanskje soldater fra den første Irak-krigen. Dokumentaren heter Alive Day Memories og anbefales til alle. Du kan lese mer om filmen her. En sterk film, som anbefales dersom man vil se hva krig kan gjøre med mannen i gata.

Men tilbake til the poppies. I morgen spiller England og Spania vennskapskamp (fotball), og det har vært en stor debatt i media om dette de siste dagene: De engelske spillerne var nemlig nektet å spille med poppies fordi fotballspillere ikke skal bære symboler med politiske eller religiøse budskap. Ifølge denne artikkelen fra The Guardian så har det vært sterke debatter, og det viser seg at de tilslutt ble enige om at de engelske spillerne får lov til å bruke poppies i morgen.  Så får vi se om britene klarer å slå de regjerende verdensmesterne.

Det var dagens mini-leksjon fra en ganske trøtt og sliten Stinemor som gleder seg til å nyte ukas episode av Grey's Anatomy og et deilig glass rødvin. (Selv om jeg egentlig burde ha studert spansk.)

Høyt henger de

Og av og til når jeg går forbi dem så kjenner jeg fortsatt en sånn barnslig fryyyyd over å bo i et land der appelsiner, lime og avokado vokser på trær!!

Kaldt

"Du kan jo ikke klage på at det er kaldt, du er jo fra Norge" får jeg jeg høre hver eneste dag nå. Ja, jeg får virkelig passet mitt påskrevet, men det må da være lov å si at man fryser?!

Ok, da, alt er relativt. Da jeg gikk hjem fra trening nå for en halvtime siden så merket jeg virkelig hvor kaldt det er blitt her på kveldene, og jeg må ærlig innrømme at det er litt deilig av og til også. Nesten som en god norsk august/septemberkveld.

Ifølge YR.no så er det 15 grader ute akkurat nå (men det føles kaldere!), og jeg syntes jeg kunne kjenne litt røde roser i kinnene. Vet ikke om de røde rosene kom av at jeg gikk forbi alle de flotte gutta som akkurat var ferdig med fotballtrening nedi gata her, eller om det var pga kulda? :) Har uansett kjøpt meg ny lue, og har også tenkt å kjøpe vanter snart.

Når det er sagt, så må jeg jo legge til at midt på dagen er det fortsatt steikende varmt! Hadde inspeksjon i dag ute i sola og satt i t-skjorte og bukse og svetta. Deeeeeilig!!! Men så blir det mørkt kl. 18.30 og bang-bang-bang, så blir det kjempekaldt.

Men hva var egentlig poenget med dette blogginnleget?
a.) Å si at det er litt kaldere her nå for å gjøre dere hjemme mindre misunnelige?
b.) Å si at det faktisk er varmt her midt på dagen og at sola steiker bra?
c.) Å fortelle at jeg har vært og trent i kveld?

Aner ikke. Nå er det ihvertfall skrevet, og jeg går og legger meg. Natta! :) 

Mørkt

Det er finanskrise i Spania. Og el ayuntamiento (kommunen/rådhuset) må spare penger. Det gjør de ved å la være å skru på trafikklysene på den berømte og meget trafkkfarlige Kystveien (also known as A7). Etter at vi snudde til vinterid her så er det bekmørkt fra kl. 20, og altså ikke optimale kjøreforhold på en ellers svært farlig vei. Skikkelig mørkt! Galskap!

"You are not allowed to enter this country"

Vi hadde stått i kø lenge, for å komme inn i dette landet. Eller, land og land, fru Blom. Gibraltar er jo en del av the United Kingdom, så ja, det er jo et annet land enn Spania ihvertfall. Britisk konklave er vel det formelle ordet.

Anyway, det var mange biler såpass tidlig på morgenen, og vi fulgte sakte men sikkert bilen foran oss. Skravla gikk, og et øyeblikks uaktsomhet gjorde at sjåføren (undertegnede) var usikker på hvor bilen foran var blitt av. "Plutselig" var de i en annen kø, og det viste seg at de hadde sneket seg forbi en laaaang tarm i køen ut til Gibraltar. Bilene som sto i denne køen var kjempesinte på de to blonde jentene som hadde sneket, og selv om vi viste med kroppsspråk og ord at vi var kjempeforvirra og hadde sneket oss inn uten å mene det, så tok det litt tid før vi faktisk ble sluppet inn i køen.

Rygging var dessverre intet alternativ. Sånn praktisk sett.

Vi låste dørene og vinduene (road rage har unge Raustøl opplevd før, og hvem vet hva en morgengretten Gibraltar-pendler kunne finne på!?) og fulgte den saktegående køen fram mot passkontrollen og flystripa. Vi smilte som bare rakkern til mannen i bilen bak oss som faktisk slapp oss inn, og takket og bukket for at han var en smule human, men viste samtidig at vi selv var utrolig teite og uvitende som hadde kjørt rett fram i køen.

Så var det passkontroll. Mannen foran oss snakket ekstremt lenge med politiet, og plutselig pekte han veldig på oss. Da det var vår tur gjorde politimannen det klart at han hadde ingen intensjon om å slippe oss inn i landet. "You are not allowed to enter this country." Mannen foran oss hadde nemlig sladret og lovens lange arm gjorde det klinkende klart at dette var totalt uakseptabelt. Vi prøvde å forklare at vi var totalt uvitende om dette og tilbød oss faktisk å kjøre tilbake i køen på nytt.

Aner ikke hva det var som fikk han til å endre mening. Kanskje han bare hadde behov for å utøve litt makt en mandag morgen? Eller skremme de norske jentene i den spanskregistrerte bilen? Vi var ihvertfall svært takknemlige for at han slapp oss inn. Og dagens leksjon er: Når man står i kø inn til et annet land skal visse temaer unngås å snakkes om, og alle øyne må være festet på skiltene som viser hvor køen går! 

Kjøtt

*Søndagsbuffet 12 Euro*

- Jeg: Vil det være mulig å få litt rabatt ettersom jeg ikke skal spise noe av kjøttet/grillmaten?
- Damen: Men vi har dessverre ikke noe annet enn grillbuffet i dag. Det er sjelden vi serverer fisk. Da har vi dessverre ikke mat for deg.
- Jeg: Men dere har jo fem forskjellige salater, inkludert potetsalat. For meg er det helt strålende!
- Damen: Å, dét er det bare å forsyne seg med. Men du trenger ikke betale for det....

Og jeg kan ikke annet enn å spørre meg selv: Når sluttet en herlig salatbar å bli et fullverdig måltid?!

PS: Jeg endte opp med å få lov til å betale barnepris, dvs halv pris.

Logget på?

Jeg har i det siste mottatt mange invitasjoner til å joine nettverket LinkedIn, og her om dagen opprettet jeg min egen konto der. Og så var det på'n igjen med å invitere venner, bli medlem av ulike nettverk, svare på private meldinger osv. Det er nok ikke et nettverk jeg kommer til å bruke så mye, men det fikk meg til å tenke på følgende:

Hva er hensikten med alle disse sosiale nettverkene?

Tidligere i uken aksepterte jeg en invitasjon til et nettverk for såkalte expatriates, nemlig folk som bor i et annet land. Dette nettverket heter Inter Nations og deres visjon er "connecting global minds". Etter å ha opprettet min egen konto der og takket ja til en expat get-together (som jeg ikke dro på) så begynte det å strømme inn meldinger og forespørsler om inter cambio og andre ting. Jeg har ikke svart på en eneste én, ennå. Shit. Man kan legge til kontakter, og istendefor å "poke" andre folk (slik man gjør på facebook) så kan man "twinkle" folk her. Jeg tipper Inter Nations er fantastisk for folk som har flyttet til et nytt land og som vil komme i kontakt med andre expats. Og det er en voldsom aktivitet på nettverket, så jeg tipper hensikten med dette er å, ja, nettopp, connect global minds som de sier. Men jeg vet ikke helt om det er noe for meg.

Etter at jeg var ferdig med livet på Blindern registrerte jeg meg på noe som heter UiO Alumnus. Aner ikke hva formålet er, men jeg antar man kan snoke på hva  medstudenter og andre akademikere bedriver tiden med. Her om dagen oppdaterte jeg profilen min der (etter å ha mottatt en vennlig forespørsel fra admin. om jeg kunne oppdatere adressen min), men følte ikke for å tilbringe mer tid på det nettverket. Er det noen av kontaktene mine som bruker det aktivt i dag?

Så er det bokelskere.no. En fin side der man kan legge ut lister over hvilke bøker man liker, og samtidig diskutere alt som har å gjøre med bøker. Jeg er jo en stor fan av å lage lister, og synes det er morsomt å se lista med bøker jeg har lest øke i ny og ne. Men jeg bruker ikke dette forumet så aktivt heller.  Forøvrig tror jeg man kan få mange gode boktips der!

Twitter er et annet sosialt nettverk. Jeg opprettet en konto der for år og dag siden, og skrev min siste tweet for nøyaktig to år siden. Har ikke vært inne på den siden de siste to åra. men i et desperat forsøk på å finne ut litt mer om en person (ja, jeg er en stalker av og til, he he....) så gikk jeg inn igjen, og fant ut en del både om denne personen og om andre interessante ting! La til noen nye kontakter, slettet andre, og tenker kanskje jeg kommer til å bruke denne siden litt mer for å oppdatere meg på ting og tang. (Nyheter for eksempel...)

En annet selvskreven gjest på denne lista er jo facebook. Jeg bruker siden aktivt i perioder, men er fortsatt glad for at jeg har venner som ikke er på facebook. Da blir det lettere å skrive mail og blogg og sånn. Forøvrig har jeg vurdert å slette en haug av kontaktene mine der (jeg velger å kalle dem kontakter) fordi jeg av og til lurer på hvor interessant det egentlig er å vite at XX har vært på byen og at YY drikker te og leser avisa? Kanskje jeg skal slette alle jeg ikke ville ha stoppet opp og snakket med på gata? Igjen kommer det jo an på hva man ser på som funksjonen med dette nettverket. Jeg vet at mange nå bruker facebook for å promotere sin egen business osv. Det er interessant og man kan lett nå ut til mange folk. Men vil vi virkelig at folk skal kunne lese alt dette om oss? Hmmmm. En studievenninne opprettet konto på facebook fordi hun følte hun gikk glippa av mye sosiale ting. Er det sånn det har blitt? Eller er vi bare altfor glade i å snoke på andres liv? Og hva skjer når noen legger ut en skikkelig kjip statusoppdatering? Gjør man det? Eller er livet alltid bare fantastisk? Svaret avhenger jo litt av hvem som har tilgang til informasjonen du legger ut.

Det siste nettverket jeg er medlem av (ja, jeg har laget liste over dette også!) er det du leser nå: blogger.com - og som du vet har jeg vært i tvil om hvordan jeg vil bloggen skal være. Hvem er målgruppen for bloggen? Hva vil jeg kommunisere? Hvor personlig skal jeg være? Blir folk lei av å få bloggoppdateringer? Hvorfor skriver jeg det jeg skriver?

Jeg har tenkt mye på sosiale nettverk de siste dagene, og ikke minst på hvordan dagens unge nå kommuniserer på helt andre termer enn jeg gjorde da jeg var liten. (Elevene mine er fortsatt i sjokk over å høre at jeg - som fortsatt er i kategorien "ung lærer" - gikk på videregående uten mobiltelefon, internett og mail.) Og bildet over, som nå dukker opp på stadig flere facebookprofiler, kan jo få oss til å tenke litt ..

Spørsmål mitt i begynnelsen av dette innlegget kan besvares på mange måter. Det beste som skjedde denne uka var at en tidligere foreleser på UiO sendte meg litt utrolig interessant informasjon. Og dette var nok kun fordi han dukket opp som suggested friend på en av disse mange nettverkene. Moro!

Tikk-takk

En ting jeg synes er ekstremt fascinerende med Spania er at det er ingen ting her som begynner presis! Kveldens konsert på skolen (blues-band) begynte sånn cirka en halvtime for sent. Og alle folka kommer også for sent, fordi det vet det ikke er noen vits i å være presis, fordi ingenting begynner presist. Hmmm :)

Señor C.

I morgen er det Dia de Hispanidad, som også kalles Columbus Day i USA. (Kjært barn har mange navn, og denne dagen har enda flere navn andre steder i verden....) Og for å markere at Señor Christoffer Columbus for første gang satte sine føtter på amerikansk jord, så har det de siste 30 årene vært offentlig helligdag den 12. oktober i Spania.

I anledning morgendagens store feiring har jeg bestemt meg for å fortelle dere om noen ting jeg liker godt ved livet mitt her i Spania.

 - Spanjolene hilser alltid på hverandre når de går inn i et rom. Selv i dampbadstua på treningssenteret finner de det for godt å si "hola" eller noe annet høflig. En god trend. Har vi nordmenn noe å lære her?


- De skravler alltid. Over alt. Hele tiden. Med kjente. Og ukjente. Da jeg hadde mistet passet mitt i Marbella for et års tid siden og måtte dra til politiet for å melde det savnet, så satt min spanske venn Pilar og jeg på politistasjonen og ventet på at det skulle bli vår tur. Vi satt på et slags venterom sammen med småkriminelle i håndjern, litt rusa folk, og diverse andre folk. Pilar snakka i vei med alle, og de snakka med henne. Og med hverandre. Så lett som bare det. Ikke noe pinlig stillhet slik som det ofte er på norske venteværelser.



- For noen uker siden da det var Marbella halvmaraton, var jeg og en venninne nede i målområdet og kikket på og heiet på alle løperne. Selv etter å ha løpt 20 km og et par hundre meter, så har disse spreke spanjolene energi til å si takk-takk-takk til heiagjengen. Utrolig!!! Det var nesten så noen av dem stoppa opp også. Hvordan orket de?? Vi ville jo bare dytte dem i mål!

  -  Været er godt og deilig. Da jeg gikk langs paseoen i Marbella nå så vat det masse folk som satt ute med bare legger og tynne jakker der jeg suuuuste forbi i treningstøy. Det er veeeeldig deilig!! Spesielt når jeg leser om snø i Norge.

- Dørselgere (internett, slankeprodukter osv.) finner det for godt å flørte litt etter at du standhaftig har avslått tilbudene de kommer. "Nei, señor, jeg er fornøyd med internetthastigheten" kan følges av "señorita, du har nydelige øyne!" -- how brave! (Kanskje det er noe de lærer på salgsskolen sin?!)

- Familiefokuset her er enormt. De tilbringer mye tid med familien, og tar vare på hverandre. Av og til når mine spanske venner forteller om hvor mye de er sammen med familien så savner jeg min familie litt og skulle ønske de var nærmere. Legger derfor ved et lite minne fra i sommer av mine kjære tantebarn Oda og Sivert utenfor prestegården i Bø.

Kan ellers nevne at fyrverkiet har begynt allerede, og alle bikkjene hyyyyler i kor hver eneste gang det sier pang ... pang .... eller pang-pang!!! PANG!! :) Takk til Señor Columbus for fridagen i morgen!

En dæsj spansk kultur

I dag bestemte jeg meg for å utforske Marbellas østkant. Tok på meg treningstøyet, solbrillene, og gikk ut i sola og vinden. Dette området av Marbella har jeg kjørt bil gjennom 1000 ganger, men aldri gått til fots, og det er jo sant at man oppdager mer når man går enn når man bare suser forbi. Og det gjorde jeg til de grader. Det som fascinerte meg mest var å se en slags kirkegård midt i sentrum. Utenfor sto det at den var etablert til minne om ofrene som falt i den spanske borgerkrigen. Men innenfor var det gamle graver og nye dødsfall. Det var til og med et norsk ektepar begravet der.

Som dere ser er det vidt forskjellige fra norske gravplasser. Og jeg må si jeg synes det hele var ganske så vakkert! Det minner litt om åpningsscenen i en Almodovár-film. (En kollega har fortalt at kirkegårdene er akkurat som i denne filmen før allehelgensdag. Damene koster og vasker og pynter gravene. Må huske å sjekke det ut mot slutten av måneden!)

Alt var veldig godt organisert der med store trapper (på hjul) slik at folk kunne klatre opp og pyntene gravene og ordne og dille. Jeg dristet meg også til å klatre til topps for å ta noen oversiktsbilder, og ble ganske så fornøyd med resultatet.

Det var også koster og bøtter og vannkraner over alt. Og hele stedet hadde en slags rolig andektighet over seg. Noen familier var obviously litt viktigere enn andre, og de hadde større graver, eller til og med egne små gravkammer med statuer og bilder osv.

Etterpå sjekket jeg ut strendene og paseoen på østsiden av Marbella, og fikk meg en god spasertur. Folk bader fortsatt i havet, men fornuftige meg var godt kledd siden jeg akkurat har vært forkjøla, og lot meg ikke falle for fristelsen til en dukkert i havet denne gangen. Nå skal jeg på la feria i Fuengirola sammen med min gode venn Lena. Gleder meg til enda mer spansk kultur.

Smaken av ...

I morges våknet jeg opp og kjente at jeg (for første gang på en uke) hadde lyst på kaffe! Det er så fantastisk deilig å få lyst på mat og drikke med smak igjen etter å ha vært syk...!

Endringer.

Hva var det som hadde skjedd? Hun undret seg. Og hun registrerte plutselig at hun hadde behov for at bloggen skulle bli helnorsk. Ikke noe engelsk. Og hun funderte på årsakene til at hun bare ville skrive på norsk. Språk er makt. Språk er inkluderende. Og ekskluderende. Det visste hun godt, siden hun stort sett alltid var minoriteten her nede, språklig sett.

Ønsket hun virkelig at de engelskspråklige vennene i den stor verden ikke skulle kunne lese hennes blogg? (Susie, Ben, Kathee, Louise Smith, Emma, Noah osv -- this one is for you guys!!) Hun hadde vurdert å stenge hele bloggen. Hun tenkte på hva hun alltid lærte elevene sine å consider når de skrev tekster: PAF. Purpose. Audience. Format. Dette var noe hun selv også måtte fundere litt mer på. Men for å være på den sikre siden så gikk hun inn og endret alle titlene til norsk før hun logget seg ut og tikk til sengs. Ti minutter før midnatt.

Det var en gris som spiste is

Det blir mye synging på meg dette skoleåret! Yeah!

I går var det høstens første øvelse i Liv og Røre-barnekoret i sjømannskirka i Calahonda. Jeg er med og leder koret sammen med Trond (organisten i kirka), og det ble en morsom halvtime med hopp og sprett og tjo og hei og oink-oink-rasle-rasle-rasle-kræsj-bom-bom og andre morsomme sanger for barn fra 1.-4. klasse. Etterpå var det øvelse i EC Singers der Lena, Vera og jeg er de eneste medlemmene over 30 år, men dog så moro! Og torsdag var det skolekor på Aloha der vi nå øver til musikalen Little Shop of Horrors (premiere februar 2012) og til vår fantastiske julekonsert der vi bl.a. skal synge en nydelig julesang fra Glee. Og onsdag var det øvelse med the Swingers, en a capella gruppe jeg er med i her nede, og tirsdag var det øvelse i Collegium Musicum. Alle de fem korene er forskjellige og jeg får utløp for forskjellige kreative sider av meg selv.

Noe av det mest fantastiske denne uka har kanskje vært å være tilstede på auditions til rollene i Little Shop of Horrors. Herlig når tøffe, kule elever synger for eksempel denne sangen med en voldsom innlevelse.

I tillegg har jeg fått syv timer drama dette skoleåret, i sju forskjellige klasser, så det er ingen tvil om at jeg er superkreativ i år!!! Morsomt!

Svømme-svømmer-svømte-(har)svømt

Når man plutselig ikke har tilgang til svømmebasseng der man bor, så tror man ikke at man kommer til å savne det. Men det er feil. Jeg har faktisk savna svømmebassenget mitt i La Maestranza masse.

Første høsten her i Spania svømte jeg så å si hele tiden. Så ble det mindre og mindre, og vips, da jeg flyttet inn til Marbella til en leilighet uten tilgang til svømmebasseng så ble det brått litt vanskeligere. (Ja, jeg kan spørre min landlady eller en kollega om jeg kan få svømme med dem i bassenget i naboblokka, men det blir ikke helt det samme. Man må låses inn osv. og det er noen rare spanske damer som alltid henger der og som lissom kontrollerer hele det bassenget. Og de vil nok stille litt rare spørsmål, menes det, så derfor må jeg alltid låses inn og kan ikke få egen nøkkel, siden jeg teoretisk sett ikke har tilgang til det svømmebassenget. Sosiale strukturer ved svømmebassenget!!)

Gleden var derfor stor da unge Raustøl en dag bestemte seg for at etter nesten to års medlemsskap på treningssenteret så var det kanskje på tide å sjekke ut senterets svømmehall og berømte spa. Og du og du så glad jeg er for at jeg gjorde det!! Det er jo helt fantastisk deilig! Med nyinnkjøpte svømmebriller, badehette og badesko (alle disse tingene er obligatorisk!) så svømmes det nå flere hundre meter hver gang jeg drar og trenger. Herlig herlig! Pga de obligatoriske badehettene så slipper man følelsen man fikk på Tøyenbadet, nemlig at hendene svømte i hår. (Æsj!) Utenfor er det palmesus og utsikt mot Gibraltar og Afrika. Inne er utsikten heller ikke så verst alltid (....) og i tillegg er det en fantastisk spa-avdeling!!

Hvis teknologien står meg bi så vil denne linken ta dere rett til treningssenteret!

PS: Også må jeg jo si at det er ganske morsomt å bruke badehette igjen da. Det tar meg lissom tilbake til ... ja ... jeg vet ikke hvor langt, egentlig. Svømmehallen på Furnes ungdomsskole, kanskje? Var det ikke en svømmehall i Brumunddal også? Shit. 

A2

Dear blog readers. I just have to shout it out to all of you! I'm doing this to put a little bit of pressure on myself, because I have been veeeery lazy lately: I am taking the Spanish DELE exam (Instituto de Cervantes) in November. It's just level A2, but for me, it's a big thing. It's the next step!

Yes, I have lived here in Spain  two years now, and I am beginning to feel a bit embarrassed by my level of Spanish. So, Spanish verbs in the past tense (indefinido and imperfecto .... oæææææh!!!) here I come!! It's now or never!!

Last night I actually watched my first film ever in Spanish without English or Norwegian subtitles. We were going to watch "Tree of life" (Brad Pitt) but it wasn't on in original version, so we ended up watching "The Skin I Live in" (La piel que habito) in Spanish. With no subtitles. A bit of a challenge both with the content (strange film, Mr. Almodovár...!) and the language, but we understood most of it! Yeah! Afterwards we went to a nice Spanish pub where there was Sevillanas and other Spanish things on ++++ A good night out with my BFF!

Olé!

Nabolaget

Det ble en laaaaang dag på jobb i dag med mye skravling osv. Så derfor synes jeg virkelig at jeg fortjente å kjøpe med meg take away fra den indiske restauranten på hjørnet. Det vil si det som var på hjørnet fram til 1. mai i år. Nå er dette hjørnet i kategorien mitt gamle nabolag, og jeg føler meg virkelig som en gjest der. En god følelse!! Jeg bodde jo midt i Nueva Andalucía med briter på hvert hjørne, og kun feriefolk. Og jeg savner det ikke i det hele tatt!

Nå, derimot, bor jeg midt i tjukkeste Spania. Vel, "the hood" er jo ikke bare spansk, men det føles så mye mer autentisk. Eller som britene ville ha sagt, så er det et proper recidential area. Noen av tingene man får her i Las Palmeras (Marbella) som man ikke fikk der jeg bodde før var:
- bjeffende bikkjer
- spanjoler som skravler (høylytt!) til alle døgnets tider
- spanske barn som leker i gata
Ja, disse tre tingene kan virke ganske irriterende, men sannheten er at det føles fantastisk å bo her! Og det beste av alt er jo den nyyyyydelige utsikten jeg har! Havet! Jeg kan se havet! Og akkurat som min kjære mor, så blir også jeg svært lykkelig av å se havet:) Da gjør det lissom ikke noe at det er litt bråkete overalt. I tillegg bor jeg i gangavstand fra alle fine ting i Marbella, så det betyr jo at jeg kjører mye mindre bil enn jeg gjorde før. Herlig!

Vann, vind, valg og litt vondt

Natt til i dag brøt det ut skogbrann i området rundt min kjære favorittlandsby Mijas (se innlegget under), og mer enn 200 familier måtte evakueres. Elevene kom for sent på skolen i dag fordi de ikke kunne komme forbi brannvesenet, og min gode venn Elaine fortalte om mye aske utenfor der de bor. (Hun lurte på om hun hadde sovet over en hel storm i natt, men så var det altså en skogbrann...!) Brannvesenet (los bomberos -- morsomt ord på spansk, ikke sant?) har hentet vann fra havet og fra svømmebasseng rundt omkring, og nå er brannen under kontroll. Den sterke vinden vi har her disse dagene har dessverre ført til at brannen blir spredd raskere. All sympati til alle som er berørt av brannen!

I dag er det valg i Norges land. Det blir spennende å se hvordan fargekartet er spredd utover kommunene når vi våkner opp i morgen tidlig. Lykke til alle sammen!

Nå i kveld har jeg også litt vondt i halsen. En tjukk, stor og hoven mandel. Au au.

Det var dagens hilsen fra meg.

Viva la feria

Last night I got to visit yet another feria. I just have to say I love all the ferias down here. It's fantastic to see how the Spanish people year after year, night after night, are able to celebrate, dance, party, sell all kinds of stuff, and show off their culture to all the feria visitors.

Local dancers at the Mijas pueblo feria last night

 The feria parade. And little children dressed up in their lovely dresses!

We sang at the feria in Mijas yesterday, and luckily there was also some time for us to absorb "that feria feeling". Those of you who have been to Mijas pueblo will also know that the view up there is fantastic!! It's just the best! I actually think even my new smart phone managed to catpure some of the beautiful light and the perfect view. Don't you agree?

 The moon over Fuengirola

It was of course even more beautiful seeing it with your own eyes, and not through a smart phone lense, but hey, not too bad, I think! 

What else is new? 

Tomorrow we're off to Tarifa for two days. Yeah yeah yeah! This picture was taken in Tarifa two years ago when I went on the same trip.

Looking forward to visiting the southernmost tip of Spain, where the Atlanic Ocean meets the Mediterranean Sea.