The Hunger Games

Since it is still 23 April, which is the birthday of Shakespeare and Cervantes, I thought it would be suitable to write a few words on the blog about literature. This weekend I read the first book in "The Hunger Games" series, and I have to say I got addicted straight away!!!! Basically I was sold after 50 pages on Friday, and read the rest of the book (about 400 pages) on Saturday and Sunday, in the sun. 

Lena and I watched the film tonight, and I have to say it was really exciting to watch the film. I haven't been so full of expectations (in a kind of childish way) since the first Harry Potter films. And here we go again! Guess who is going to start reading the second book tonight?

There are so many aspects of the book the can be discussed; criticism of society, how far can we let reality shows go, what is a human life worth, would you do what Katniss did at the reaping, what would you do for love, how do we let the authorities control our lives, do we let the authorities control our lives, what do we do to fit in, what is life worth, and lots of more stuff. I discussed the book and some topics related to it with some students today. It was interesting to hear their perspectives. I think the film was nearly as good as the book, and I particularly liked the way the film portrayed the people in the Capitol. Fascinating!

Tre måneder

Om nøyaktig tre måneder er det 22. juli, og den dagen bør jeg være tilbake i Norge, for den 23. juli (altså dagen etter) er det stor fest for å feire min kjære bestemors 90 års-dag. Derfor er det safe to say at jeg virkelig nyter sooool og sommer her nå!! Og endelig har sommeren faktisk kommet hit!

 Fra stranda i Cabopino i går

Utsikten fra bassenget i komplekset jeg bor i. 

Ja, det er fint å være tilbake i La Maestranza!

Fra bassenget i La Maestranza i dag

Det er kanskje på tide å introdusere Louise som jeg deler leilighet med disse siste månedene mine i Spania. Vi er kolleger på Aloha, og er til og med i samme department med Fiona som sjef. 

 Fiona, meg og Louise

Louise er sprø og herlig, og jeg hadde glemt hvor koselig det kan være å bo sammen med noen! I går hadde hun bursdagsfest for å feire 29 års-dagen sin; og det var pink party for alle penga! Moro! Jeg er jo ikke så veldig glad i rosa, men fant en juggelbutikk med mye billig her om dagen. Legg merke til de rosa detaljene på bildet under!

Ring, hårklype, solbriller og øredobber. Og rosa marshmallows. 

Noen hadde lagt litt mer effort i det og fikset rosa striper i håret slik som Louise og Gemma på bildet under. Imponerende! Det var godt og varmt og vi satt ute i hagen vår til langt over midnatt, uten behov for å dekke til armer og ben. deilig, altså!

Anyway, grunnen til at jeg flyttet var at kontrakten på leiligehten min i Marbella gikk ut, og selv om min landlady der tilbød med å forlenge kontrakten fram til sommeren så kjente jeg at jeg savnet å bo et sted med mer sol og ikke minst svømmebasseng. Og Louise var bare happy for å få en flatmate. Og vi sparer penger. Og jeg har tilgang på britisk TV som jo også er et studie i seg selv. Og det var egentlig alt jeg ville fortelle i dag.

I morgen

I morgen starter rettsaken mot ABB.

Jeg har akkurat sett programmet This World: The Norway Massacre på BBC2. Det var et sterkt program som blant annet inneholdt bilder jeg ikke hadde sett før (døde ungdommer i vannkanten, ved pumpehuset osv) samt lydlogg fra telefonsamtalen ABB hadde med politiet da han ringte for å overgi seg. Sterke saker, og jeg måtte felle et par tårer. Du kan lese om programmet her.

I morgen starter rettsaken, så årsaken til at de sendte dette programmet nå i kveld er nok ikke tilfeldig. Jeg har lest mye om rettsaken på facebook og i norske aviser, og min kjære far kunne fortelle på mail her om dagen at nyhetsstasjoner allerede er stilt opp foran tinghuset og klare til å rapportere både harda fakta og sikkert mange følelser også.

For å få et litt annet syn på rettsaken har jeg bestemt meg for å følge dramatiker Maria Tryti Vennerøds dagbok fra rettsaken på bloggen Ikkje Direkte Råka i tillegg til Kristopher Schaus skriving i Morgenbladet. Tror det kan være bra å få litt andre perspektiv på tingene. Dere som er i Oslo kan også høre Marias tekster iscenesatt hver torsdag på en bokhandel i Oslo i de 10 ukene rettsaken varer.

I morgen starter rettsaken mot mannen som utførte de verste terrorhandlingene på norsk jord siden andre verdenskrig. Mitt hjerte går til alle de som på en eller annen måte ble berørt. 

 Utøya (bilde fra www.dagbladet.no)

I morgen er også første dag på jobb etter to ukers god påskeferie! Rettsaken varer 10 uker, og om 11 uker er det sommerferie!

Reisebrev til Silje - del 4 - finale

Vi har greid det! Vi har trent hver dag mens Cathrine har vært på besøk (det vil si åtte - 8! - dager på rad) og det er vi ganske stolte av!! Og det har vel ikke vært mulig for noen av de vi har vært sammen med å gå glipp av det heller. Ha ha.

En annen ting jeg synes Cathrine kan være veldig stolt av er at hun er den eneste av vennene som har vært på besøk som har fått med seg korøvelse med nesten alle korene jeg synger eller har sunget i her i Spania. Skolekoret på Aloha fikk hun og Kari med seg høsten 2009. Den første øvelsen i det som etterhvert skulle bli gruppa Swingers fikk hun og Silje med seg sommeren 2010 hjemme hos Monika. Og nå i påsken fikk hun være med i langfredagskoret på sjømannskirka samt kveldens øvelse i Collegium Musicum. Ikke verst! Det eneste som mangler er barnekoret Liv og Røre som jeg dirigerer på sjømannskirka samt EC Singers som også tilhører sjømannskirka.

Anyway, Silje, i går nøt vi deilig lunsj på mojito-stedet Marbellas gamleby. Husker du? Vi leste også bok på Kindle og i papirformat.

 

Det var også helt fantastisk på stranda utpå ettermiddagen og kvelden. Bare se selv hvordan Cathrine kastet skoene og lot solhungrige tær blafre i brisen.

 

 Hvor går veien? 

 

Kan man bli lei av å bo her?

Sannheten er at også her i landet blir det mørkt om kvelden, og litt kaldt. Hva er vel da bedre enn å benke seg foran tv-en med briter av topp kvalitet i filmen Love Actually som i hvert fall noen av oss begynner å kunne utenat ... Bildet under er tatt fra denne siden. *Sukk*

Dagen i dag har stått i matens tegn. Etter trening måtte vi rett og slett feire åtte dagers trening med deilig salat fra Terra Sana. Noen timer senere var det duket for sushi-party med Susan og Lena i Fuengirola. Mye latter, mye god mat og interessant prat, og ikke minst ring of fire, igjen...

 

 

 

Med alt dette og mere til innabords tok jeg med Cathrine og Susan på en gjesteopptreden i Collegium Musicum. Cathrine kastet seg rett inn i Mozarts Requiem og sang den høye AAAA med liv og lyst! Susan var jo med i koret da hun bodde i Spania og de fleste av sopranene ønsket henne hjertelig velkommen tilbake. Hun benyttet seg også av korets helseteam i form av fysioterapeut George som raskt kunne konstatere at lilletåa hennes var brukket. Au au!

Etter øvelsen var det tid for mere mat (tapas denne gangen) og litt godt å drikke på korets faste tapas-sted.  Stemningen var til å ta og føle på, og det hele toppet seg da vi kjørte Susan hjem og ble vitne til en trafikkulykke der en dame hadde kjørt rett inn i Nueva Andalucía-skiltet midt i rundkjøringen. Det var nesten så ille at Susan frivillig begynte å synge Per Spelmann.

Nå er enden nær. Det vil si i morgen kjører jeg Cathrine til flyplassen der hun vender nesa mot Edinburgh. Selv skal jeg nyte en halv uke til med ferie før det er back to work på mandag.

Mange gode minner. Støl i ben og armer, men glad til sinns!

Reisebrev til Silje - del 3

Slik ser en fastboende nordmann ut når sommeren endelig er kommet til Marbella. Hun bretter opp buksebeina på olabuksa og lar det stå til! Venninnen syntes det hele var litt komisk, men sommer er sommer. Og necessity is the mother of all inventions, som de sier.

Det var søndag. Det var første påskedag, og tid for den gladeste prosesjonen av dem alle. Ingen tårer, ingen hetter, bare pur glede over påskebudskapet. Jentene hadde på vekkerklokka for å rekke prosesjonen i Marbella denne søndagen. Og det hele begynte med en smule kaos ved Iglesia de la encarnacion i Marbellas gamleby.

Jentene visste råd, og tok veien til utkanten av gamlebyen, ved murene. Der var det en haug av folk som ventet på prosesjonen, og jentene prøvde å blende inn så godt de kunne, selv om de verken hadde blomstrete kjole eller sløyfe i håret.

Før hovedattraksjonen kom (flåten med Jesus) gikk alle medlemmene av de ulike 'brotherhoods' (spansk: hermandad) sammen med sine egne folk. Hver 'brotherhood' har sine egne kapper og egne farger -- fascinerende. Både den fastboende nordmannen og feriegjesten ble svært betatt av alle de små barna som deltok i prosesjonen i dag. Bare se selv. Er de ikke søte?

  

Og til slutt kom det alle hadde ventet på, nemlig den ene flåten i dagens prosesjon. Jentene syntes det var fint å se hvordan Jesus-figuren kom vaggende oppover gata, strengt kontrollert av mannen i grønt (mennene som bærer denne flåten må nemlig gå i takt!).

Da flåten hadde passert, kunne alle som ville det, følge prosesjonen videre gjennom Marbellas gater. Dette ga jentene et snev at 17.mai-følelse, men de valgte allikevel å gå tilbakte til gamlebyen, for de måtte tross alt rekke dagens treningsøkt før treningssenteret stengte!

Prosesjonen er over, og folket følger med.

I gamlebyen var det også mye fint å se på, og den besøkende falt for stemningen på dette torget.

Etter nok en tur innom Plié (se reisebrev del 2) gjorde de to jentene det alle spanjoler (evt. alle folk i Marbella) gjør på søndager. Nei, de spiste ikke paella, men de gikk tur langs Paseo Marítimo, altså strandpromenaden. Der kunne de virkelig slå fast at sommeren har kommet til Marbella. Folk solte seg i bikini og badet i havet. Og den fastboende påsto til og med at hun aldri før hadde kunnet se sååååå mye av Marokko "over there". Det var altså en meget klar og solrik dag! Dessverre klarte ikke mobilkameraet å fange opp Afrikas fjell i det fjerne, men jentene lagret Atlas-fjellene på den mentale harddisken, og det var ikke så verst det heller. 

 

 

Etter å ha måpt over hvor tydelig de kunne se Afrikas fjellmasser i det fjerne, valgte jentene å sette seg i bilen og dra opp til Mijas pueblo igjen. Den observante bloggleser husker kanskje at jentene var oppe i Mijas pueblo på Skjærtorsdag, i hutrende kaldt vær? Nå var det i hvert fall sol og sommer også i den koselige pueblo blancoen. Jentene fant parkering så lett som bare det, og duften av vårfriske syriner gjorde dem våryre og fylte dem med sommerglede. De sendte også gode sommertanker til venninnen Silje.

 

 

De to jentene ble nok en gang fascinert av bygningene i den koselige landsbyen, og også av de stakkars burros som må frakte turister og andre folk rundt i byen hele dagen. Dyremishandling? Bildet ble i hvert fall fint!

Feriegjesten hadde allerede kjøpt seg ring på Plié, og den ville hun gladelig vise fram til fotografen. Den fastboende klarte heller ikke å motstå fristelsen da en fantastisk ring åpenbarte seg for henne på butikken Mijas Magic som drives av en annen korvenn (Alan) og hans kone Jenny.

Mijas pueblo viste seg fram fra sin beste side og til tross for at det var mange nordmenn og andre turister der oppe så nøt jentene den obligatoriske turen rundt hele borgen, med fantastisk utsikt til Middelhavet. De kunne se Fuengirola, Gibraltar, Afrika (igjen) og mye annet fascinerende. Det var også noen kjekke (!) mannfolk der oppe.

 

Dere som har vært i Mijas pueblo vet jo hvor fantastisk utsikten er. Dere andre kan jo bare se på disse bildene og tenke dere hvor fantastisk det er in real life, tenkte den fastboende, og lurte litt på hva feriegjesten tenkte på da hun ble avbildet her.

Dagen var snart over, og resten av kvelden ble tilbragt down memory lane akkompagnert av litt vin med blomster på samt mange morsomme bilder på den fastboendes datamaskin. Jentene var enige om at det hadde vært nok en fin dag i solens land.

Mer informasjon om påsketradisjonene i Spania kan leses på Spaniapostens hjemmesider.

Reisebrev til Silje - del 2

Påsken i Spania er virkelig noe for seg selv. Man oppdager helt klart at det er noe i denne "mañana, mañana"-greia som er en del av kulturen. Dette er jo prosesjonenes årstid, og jeg har gledet meg til å se dette på nært hold og med egne øyne. Mer om det litt senere...

Som skrevet i forrige reisebrev så har jeg med litt skrekkblandet fryd investert i ukeskort på treningssenteret der Stine går. Fryd fordi det jo er særdeles hyggelig å ha en treningsbuddy hver gang jeg trener, skrekkblandet fordi det koster så mye at jeg virkelig har sett meg/oss nødt til å trene hver dag for å rettferdiggjøre det! Vi har altså trent hver dag siden tirsdag, altså 5 dager på rad så langt. Og vi er rett og slett ganske stolte av oss selv.

Så over til hva vi har gjort siden sist. Etter den flotte smoothie-frokosten onsdag bar det av sted til Marbella, hvor vi hadde lunsj med Stines superhyggelige og veldig morsomme kollega Ruth fra Tyskland. Vi spiste tapas på Ebe La Polaca - du husker kanskje tapaskvelden vi hadde på taket av en restaurant, Silje? Samme sted, og like god mat, selvsagt. Tapas smaker så utrolig mye bedre i Spania! Deretter ble det kinokveld i Fuengirola, hvor vi så en fantastisk søt film, The Best Exotic Marigold Hotel. Den anbefales!

(Foto: Wikipedia)

Etter filmen kjørte vi Ruth hjem, og så dro Stine og jeg og trente!!! Slå den, du!

Torsdag dro vi og trente på morgenen, deretter dro vi til Sjømannskirken for å øve inn en sang vi hadde sagt ja til å være med å synge under Langfredagsgudstjenesten. Derfra bar det videre til Mijas, som du kanskje husker at vi kjørte forbi da vi skulle "lige ud", Silje... Dette er en virkelig nydelig pueblo blanco som ligger oppe i åsen med utsikt langt utover Fuengirola og havet når været er bra. Og det var det, heldigvis, selv om vinden var litt kjølig. Vi ble møtt av våre venner los burros (som lukter verre enn man skulle tro) rett utenfor parkeringshuset.

De er jo litt søte også, da.

Mens vi sto og ventet på flere andre nordmenn, hørte vi at prosesjonen allerede var godt i gang: de sjøsyke trompetene spilte så ... sjøsykt ... og da vi alle kom opp til plazaen seilte flåtene med Jesus først og så Maria sakte forbi. Vi fikk med oss flåten med Maria først, vi da:

 

Damene gikk foran i høye hæler og tynne strømper, og jeg synes godt man kan regne det å gå rundt i mange timer i slikt antrekk når vinden er såpass sur som en fin botsøvelse på linje med de i prosesjonen som velger å gå barbeint i kulda! Og som du ser er denne botsgangen noe som gjøres av både unge og gamle.

Uansett antrekket er det virkelig et syn! Det kan se ut som om store deler av puebloen var med i prosesjonen, både store og små. I dagene forut for påskeaften bæres det spisse hatter som dekker ansiktet, slik at man ikke skal kunne se hvem det er som går botsgang i prosesjonen, for man skal ikke kunne "skryte av" hvor "flink" man er som gjør bot for syndene.

 To vakre damer som nyter dagen i vakre Mijas.

Ellers har Mijas som nevnt en strålende utsikt:

Etter middag med en haug av nordmenn (inkludert Lena og familien hennes, Trond, fuglene i musikken og kanskje også noen ugler i mosen?) bar det tilbake til Mijas' gater der prosesjonen fortsatt holdt på, og denne gangen fikk vi med oss Jesus også.

Prosesjonen her i Mijas var jo liten, og flåtene ikke så veldig store, se bare på hvor "få" som bærer. Bare se på hvordan de gjør det i Málaga! Imponerende!

Fredag var det gudstjeneste i Sjømannskirken, deretter trening! Så var det på tide å faktisk ha litt ferie og ikke gjøre noen verdens ting annet enn lesing og god mat og drikke, og Johnny Depp! Sukk og smelt.

I dag (lørdag) har Stine vist meg rundt i gamlebyen i Marbella. Vi fant selvsagt tilbake til stedet med de gode Mojitoene, og vi klarte til og med å unngå den aller verste siestatiden på dagen! Ikke verst bare det! Vi besøkte også den koselige lille butikken til Marianne fra Stines kor Collegium Musicum, hvor jeg selvsagt måtte kjøpe meg noe! Bombe. Butikken heter Plié og der selger hun smykker og trykk av bilder hun selv har tatt. Mye vakkert.

Marianne og jeg i døra inn til Plié

Etter lunsj med Marianne på Ebe la Polaca (igjen....) kjøpte Stine to nye tilskudd til kjoleparken som nå teller pluss fire nye siden jeg kom hit. (Til opplysning: Stine påsto selv at hun hadde kjolekjøpsforbud.) Dette ble feiret med dagens treningsøkt, før vi nøt en sval bris på Paseo Marítimo og nydelig solnedgang og utsikt til Gibraltar og Afrika.

Stine i solnedgang.

Her er med andre ord alt vel, og jeg nyter dagene i fulle drag. Og nå ser det kanskje ut som om vi skal få litt sol og varme fremover også. Det skal bli deilig! Jeg avslutter derfor dagens innlegg med dette bildet som best beskriver dagen i dag:

Epilog fra bloggeieren: 

Hva vil bli avslørt i neste reisebrev? Klarer jentene å holde treningsprogrammet? Får de med seg den glade prosesjonen i Marbella på første påskedag? Blir det tinto de verano i morgen også? Kommer Cathrine til å kjøpe nok en ring på Plié? Eller klarer hun endelig å finne en kjole hun liker? Hvor mange flere kjoler kommer Stine til å kjøpe denne påsken? Vil Cathrine bli spurt om å synge i nok et kor?

Følg med, følg med!