Gallamiddag

Det var mer enn 10 år siden sist jeg hadde vært på gallamiddag. Den gangen var det sammen med glade sangere i Kvindelige Studenters Sangforening på nordisk studentersangerfestival eller noe sånt (?) i Tallin. Eller var det egentlig i Trondheim på Akademisk Kortreff? Husker ikke. Det jeg husker er at jeg danset med en utrolig kjekk svensk fyr da plutselig strikken i underskjørtet mitt røk, og underskjørtet mitt hang og slang rundt anklene mine. Dvs. jeg kunne ikke danse så mye, for jeg hadde jo et underskjørt mellom beina, bokstavelig talt.

Dette var grunnen til at jeg stilte jeg uten underskjørt på søndagens gallamiddag som var arrangert for å feire at damen i grønt på bildet under (Annemarie Phillips) har dirigert Collegium Musicum i 20 år!Jeg har vært med i koret i snart to og et halvt år.

Jenni Gucci, Delyth (President), eieren av restauranten, Prinsesse Marie av ett eller annet sted i Tyskland, Annemarie, Count Rudi

Min gode venn Lena var med som min date for kvelden, og vi koste oss sammen med unge og gamle, rojale og lekfolk. 

 Lena, Gyda, Marije og Sabine

Det var både taler og underholdning. Birgitte, som har vært medlem siden tidlig 70-tallet sa noen velvalgte ord til Annemarie på spansk. Hun hadde oversatt talen til tysk og engelsk, men alle forsto hennes spansk. Count Rudi holdt tale på spansk, og glemte å oversette den til engelsk. Senere på kvelden sa han at han ikke husket hvilket språk han hadde holdt tale på. Og Delyth (president, pianist og arrangør) holdt tale på engelsk og spansk. Vi er et språkmektig og internasjonalt kor!

Driekje, Birgitte og Delyth

 

Annemarie takker Count Rudi for vakre ord

Det musikalske innslaget var en deilig blåsekvintett som spilte gladjazz. De ble ledet av Ángel som ofte er trompetsolist med oss.Svingende og bra!

Og så var det endelig var det klart for å danse! Tre retter med god mat var spist. Mye god drikke var fortært. Vi hadde sunget diverse sanger, og riktig kost oss. Og vet du hva? Jeg ble faktisk overrasket over hvor spreke den eldre garden var på dansegølvet. De kan virkelig danse, og steike som de koste seg! Det gjorde vi jo alle sammen, forøvrig.

Lena måtte opp og takke Paul for sangen! Han sang virkelig alt mulig rart, og sjarmerte både unge og gamle. Og vi danset ut i de små timer. Ihvertfall ut i en liten time, for vi skulle jo på jobb neste dag. Alle var enige om at det hadde vært en svært vellykket gallamiddag! (Og hvis du skulle lure: Jeg dropper nok underskjørt på neste gallamiddag også.)

 Marije, Julie, Erica, Marianne, meg, Gyda, Lena, Valeria, George

Collegium Musicum er et sosialt studie, og av og til føles det som å være med i en stor utgave av koret i filmen "Så som i himmelen". Vittig! Men jeg koser meg der, og i tillegg til å synge får jeg også skravla både spansk og tysk på øvelsene. Riktig bra!

(Det siste bildet er tatt av Gyda. Takk! Og gratulerer med dagen i dag.)

Palmesus

Bildene er tatt fra solsenga på sjømannskirken El Campanario i dag etter at jeg hadde dirigert barnekoret Liv & Røre som underholdt på årets påskebasar. Sol fra knallblå himmel, og palmetrærne suuuuste i den milde brisen. Vakkert!

Og nå skal vi ut å feire St. Patrick's Day! Den store irske "nasjonaldagen". Hvis noen har lyst til å lære å snakke irsk slik som irene gjør, så kan de klikke på denne linken fra Grammar Girl. Hun gir deg "quick and dirty grammar tips". http://grammar.quickanddirtytips.com/how-to-speak-english-like-the-irish.aspx Ha en fin dag!

Tango

Parque Alameda, Marbella, i ettermiddag.

17. mai?

Tenk deg følgende scenario: Du sitter på balkongen og soler deg, kan se Afrika i det fjerne, og er i dyp konsentrasjon over urgegelmessige spanske verb i preterito indefinido. Plutselig hører du et korps som marsjerer i gatene. "Det er jo snart 17.mai" tenker du, og tror med ett du er i Norge. Men nei. Det er mars, og ingen tvil om at du er i Spania; varmen, luktene, og ikke minst all den høylytte kaklingen i gatene. Plutselig går det opp for deg at det snart er påske her i landet, og at korpset helt sikkert øvde til de spektakulære påskeprosesjonene som kan sees på bildet under fra Málaga påsken 2010.

Hver prosesjon med Jesus eller Maria på ledsages nemlig av disse korpsene. Og musikken de spiller er jo litt mindre lystig enn våre nasjonale 17. mai-sanger, bortsett fra 1. påskedag, selvfølgelig, da alle de skumle hettene (som jeg synes kan ligne på KKK) er tatt av, og alle er glade!

Dette bildet er fra første påskedag i Marbella, påsken 2011. Legg merke til den skallede mannen som går bakerst og dytter alle folka oppover. Og med ett kjenner du at du gleder deg til nok en påske i Spania, med alle disse rare påsketradisjonene. Og med Cathrine på besøk!

SUR

Lokalavisa i regionen jeg bor i heter SUR. Navnet har ikke noe å gjøre med humøret, men SUR er rett og slett det spanske order for "sør" (eller "syd" om du vil). Avisa kommer ut hver dag, og det gis ut en engelskspråklig versjon en gang i uka, slik at alle utlendingene som ikke snakker spansk kan få med seg hva som skjer her på SUR-kysten også. Nå har jeg akkurat lest forrige ukes blekke fra perm til perm, og har plukket ut noen følgende banebrytende nyheter fra solkysten som jeg vil dele med dere der hjemme. (Noen av dere spør jo til stadighet om hvordan situasjonen er i finanskriselandet.)

1.) Taxiene i Marbella får nå taksameter. Endelig! Man slipper minstepris (€5) og ifølge fagfolk kan det også bli billigere.

2.) Det blir generalstreik 29. mars.

3.) Den enorme kuldeperioden i månedsskiftet januar/februar (inkludert kraftige vinder) har ført til et mareritt for bøndene her syd: 40% av the avocado crop er ødelagt, og 50% av sitrusfruktene.

4.) Som et tiltak i disse finanskrisetider har et område her nede (Mijas) utlyst 300 kontrakter á 6 måneder som en del av sitt "Basic Income Programme". Dette er satt i gang for å kunne garantere en minimumsinntekt for områdets innbyggere. De har mottatt 575 søknader til de 300 stillingene. Hvordan velge?

5.) Costa del Sol forventer at et enormt antall briter flykter til regionen mens OL pågår i London. Nå jobbes det med strategier for markedsføring osv. Interessant.

Det kan også konstateres at det fortsatt er en mengde annonser bakerst i avisa under tittelen "Adult relaxation", tett fulgt av annonsering av "Church services" på diverse språk. Costa del Sol er definitivt et mangfolding samfunn!

Avisa SUR fyller 75 år i år, og i anledning jubileet har de laget en svær utstilling med en førsteside fra hvert av de 75 årene. Utstillingen sto i Málaga før jul, og nå er den flyttet til Marbella, til Avenida del Mar. Jeg synes det er en strålende idé å vise fram avisforsidene fra alle disse årene, og kjente både dagbokskriveren og historielæreren i meg våkne til liv da jeg kunne vandre mellom utstilte avisforsider fra for eksempel den spanske borgerkrigen, Cuba-krisen og Dianas død. Absolutt verdt et besøk!  Har tenkt å ta med kameraet dit en dag.

SUR in English kan leses her.

Mars og marsj og marsjtakt

Det er blitt mars måned, og sola skinner. Har rett og slett vært en knalldag i Marbella! Og jeg nøt den ekstra godt etter å ha tilbrakt de siste to dagene på sofaen med magevondt mens det regnet og var dårlig vær ute. Gleden var derfor stor da jeg kunne nyte deilig paella på Plaza de los Naranjos i Marbella i dag. (Jeg har til og med fått store, hvite merker av solbrillene mine. Og det er med faktor 30!!)

Dette nydelige måltidet ble nytt sammen med Mari, som stoppet innom Marbella før hun i morgen starter sin store marsj fra Sevilla og til Santiago. (Hun skal gå over 1000km på de neste seks ukene. Imponerende!) Og skravla gikk i ett, selv om det var sikkert 15 år siden vi sist møttes. Moro. I går var vi på pub med masse gale nordmenn og briter. Kjempekul musikk, med jam session og åpen scene. Før Mari satte seg på toget til Sevilla måtte jeg ta med henne til de obligatoriske stedene her i Marbella, - benkene i parken og Salvador Dalí er jo blitt faste bildeinnslag nå!

Et annet høydepunkt i vinterferieuka etter at mamma og pappa dro var å oppleve fotballkampen mellom Spania og Venezuela på Rosaleda Stadion i Málaga. Verdensmesterne vant soleklart 5-0 og det var stor stas å se dem briljere der nede på fotballbanen. Av ymse sensurgrunner kommer kun disse bildene på bloggen.

Men alle som var der storkoste seg! Og publikum klappet i marsjtakt og var helt ville. Jeg fikk også høre den spanske nasjonalsangen for aller første gang... Ja, det var på tide. Og Molde fotballklubb var der også. Jada. Og i morgen er det ny uke og nye muligheter. Kun fire uker før det er påskeferie!

Tilslutt en liten kuriositet: Snart er det et år siden jeg begynte å henge på sjømannskirka, og der har jeg jo blitt kjent med veldig mange fine nordmenn. Så da jeg ventet på Mari på flyplassen i går kveld møtte jeg jo kjentfolk over alt. Koselig! Og litt vittig.Verden er liten.