Reisebrev til Silje - del 4 - finale

Vi har greid det! Vi har trent hver dag mens Cathrine har vært på besøk (det vil si åtte - 8! - dager på rad) og det er vi ganske stolte av!! Og det har vel ikke vært mulig for noen av de vi har vært sammen med å gå glipp av det heller. Ha ha.

En annen ting jeg synes Cathrine kan være veldig stolt av er at hun er den eneste av vennene som har vært på besøk som har fått med seg korøvelse med nesten alle korene jeg synger eller har sunget i her i Spania. Skolekoret på Aloha fikk hun og Kari med seg høsten 2009. Den første øvelsen i det som etterhvert skulle bli gruppa Swingers fikk hun og Silje med seg sommeren 2010 hjemme hos Monika. Og nå i påsken fikk hun være med i langfredagskoret på sjømannskirka samt kveldens øvelse i Collegium Musicum. Ikke verst! Det eneste som mangler er barnekoret Liv og Røre som jeg dirigerer på sjømannskirka samt EC Singers som også tilhører sjømannskirka.

Anyway, Silje, i går nøt vi deilig lunsj på mojito-stedet Marbellas gamleby. Husker du? Vi leste også bok på Kindle og i papirformat.

 

Det var også helt fantastisk på stranda utpå ettermiddagen og kvelden. Bare se selv hvordan Cathrine kastet skoene og lot solhungrige tær blafre i brisen.

 

 Hvor går veien? 

 

Kan man bli lei av å bo her?

Sannheten er at også her i landet blir det mørkt om kvelden, og litt kaldt. Hva er vel da bedre enn å benke seg foran tv-en med briter av topp kvalitet i filmen Love Actually som i hvert fall noen av oss begynner å kunne utenat ... Bildet under er tatt fra denne siden. *Sukk*

Dagen i dag har stått i matens tegn. Etter trening måtte vi rett og slett feire åtte dagers trening med deilig salat fra Terra Sana. Noen timer senere var det duket for sushi-party med Susan og Lena i Fuengirola. Mye latter, mye god mat og interessant prat, og ikke minst ring of fire, igjen...

 

 

 

Med alt dette og mere til innabords tok jeg med Cathrine og Susan på en gjesteopptreden i Collegium Musicum. Cathrine kastet seg rett inn i Mozarts Requiem og sang den høye AAAA med liv og lyst! Susan var jo med i koret da hun bodde i Spania og de fleste av sopranene ønsket henne hjertelig velkommen tilbake. Hun benyttet seg også av korets helseteam i form av fysioterapeut George som raskt kunne konstatere at lilletåa hennes var brukket. Au au!

Etter øvelsen var det tid for mere mat (tapas denne gangen) og litt godt å drikke på korets faste tapas-sted.  Stemningen var til å ta og føle på, og det hele toppet seg da vi kjørte Susan hjem og ble vitne til en trafikkulykke der en dame hadde kjørt rett inn i Nueva Andalucía-skiltet midt i rundkjøringen. Det var nesten så ille at Susan frivillig begynte å synge Per Spelmann.

Nå er enden nær. Det vil si i morgen kjører jeg Cathrine til flyplassen der hun vender nesa mot Edinburgh. Selv skal jeg nyte en halv uke til med ferie før det er back to work på mandag.

Mange gode minner. Støl i ben og armer, men glad til sinns!