lørdag 28. januar 2012

Jakten på koppen

For nøyaktig en uke siden satt Helene og jeg på båten fra Tarifa (Spania) til Tanger (Marokko) - en 35 minutter lang båtreise. Og denne historien starter der den slutter: Vi fant tilslutt noe som liknet på den koppen Helene lette etter. Og den endte jeg opp med å kjøpe! :) Se så stolte vi var på båten hjem til Spania igjen.
Dette var jo min første tur til Afrika hvis man ser bort fra da jeg var i den spanske kolonien Melilla på det afrikanske kontinentet i juni i fjor (se blogginnlegg med bilder her) og jeg var ganske spent! Torget i Tanger var ganske fint, selv i ettermiddagssola. Koppen var kjøpt, og alle hjerter gledet seg! Men hva hadde vi gjort før vi kikket på det fine torget i Tanger da vi gikk tilbake til båten?
Vi var kanskje litt naive da vi jaktet på denne koppen, og endte plutselig opp i sjette etasje på taket av en teppebutikk. På veien opp dit tok en fyr oss forbi te-etasjen med "very good massage" som han sa, og det hele var litt skummelt. Men utsikten fra toppen av taket var helt fantastisk!! Og vår nye venn kunne stolt fortelle at en scene i en film med Matt Damon var blitt filmet fra noen av disse hustakene. 



På dette tidspunktet hadde vi ennå ikke funnet koppen, men humøret var fortsatt på topp! Vi hadde også lett etter koppen i en annen rar butikk som Helene bare hadde gått forbi to ganger tidligere, men aldri fått anledning til å gå inn i. (Slik er det når man drar på tur i grupper, visstnok.) 

Jeg likte denne lampfuglen godt! Litt morsom, litt kitchy.
 
Helene kjøpte denne store greia, og mannen som tilslutt klarte å bli guiden vår (vi ignorerte ham de første to timene, men han var alltid der, selv når vi "gjemte oss" lenge inne i butikkene, så ventet han alltid på utsiden...) bar denne store plata mens vi jaktet på koppen! Det må også nevnes at han snakket overraskende bra engelsk! (Han brukte til og med subjunktiv, og dette gleder jo hjertet til en språklærer...) På dette tidspunktet jaktet vi uansett fortsatt på koppen, og som kjent, "uten mat og drikke duger helten ikke". Vi spiste veldig typisk marokkansk mat på en veldig typisk turistrestaurant. Vel vel. Det smakte helt nydelig! 

To sultne jenter på restaurantens balkong. Venter på maten. Og det var verdt å vente på! 

Favorittbildet mitt er kanskje bildet under. Jeg synes lyset er så fint her, og hvis man legger godviljen til så vil det kanskje være mulig å skrive en hel bok basert på dette bildet...?!
Etter maten smakte det godt med litt marokkansk te. Legg merke til turistgruppa til venstre i bakgrunnen. På dette tidspunktet hadde jeg fortsatt et lite håp om at guiden vår ville ha funnet noen andre turister, men nei, han ventet utenfor. Ja ja.
Noe av det som fascinerte meg mest på markedet var alt krydderet, alle grønnsakene, og alle de fine fargene. Se selv! Det var et kaotisk folkeliv der, og man måtte holde godt på lommeboka! Folk var stort sett hjelpsomme og hyggelige.





Før vi kom oss til markedet og så all denne flotte maten, ankom vi jo havnen i Tanger etter båtturen over havet fra Tarifa. Første utfordring var da vi sto i passkontroll-køen, og det viste seg at vi ikke hadde fått stempel i passet inne i båten! Så vi måtte gå tilbake til båten og vente på politiet der. Tilslutt fikk vi stempel i passet, og kunne altså sette føttene på afrikansk jord. Inne på havneområdet ble vi overfalt av guider ("we are paid by the government") som prøvde å skremme oss og fortelle hvor farlig alt ville være med en gang vi satt føttene utenfor havneområdets såkalte trygghet. Vi måtte være ganske bestemte, og også litt frekke, og det var litt ubehagelig å ha disse folka hengende etter oss. Men siden Helene hadde vært der før bestemte vi oss for å satse på å spasere opp til markedet uten guide. Og utrolig nok så var det jo ikke noen farer utenfor havneområdet. Folk var opptatt med sine egne ting, og bortsett fra litt lange blikk fra den mannlige befolkningen (vi var jo en smule annerledes kledd enn damene i Marokko) så gikk det hele greit. Helt til vi da møtte guiden vår som nektet å la oss gå alene. Og som tilslutt viste seg å være en morsom fyr som faktisk hjalp oss litt også! 

Men poenget er at på morgenen mens vi ventet på båten fikk vi litt ekstra tid i Tarifa (grunnet unge Raustøls manglende mattekunnskaper) og det var morsomt å få vist Helene litt rundt i surfebyen som jeg liker så godt!






Det var en morsom og innholdsrik dag i Marokko, og det er fascinerende å bo såååå nærme dette landet og et helt annet kontinent. Nå har jeg stempel fra tre kontinent i passet mitt. Moro!